Hvordan lage ryddebål - Turbading

Gå til innhold

Hvordan lage ryddebål

Diverse
Turkart
GPS-sporFinn kart
Har du noe du trenger å brenne opp? Store mengder greiner fra felte trær f eks?

Skal du lage et ordentlig ryddebål må du selvsagt først sjekke at det ikke er noen skogbrannfare – eller fare for at noe annet du ikke vil skal brenne opp kan brenne opp. Min favorittdag til å lage ryddebål er en tåketung høstdag hvor «alt» i skogen er vått, det ikke regner (har ikke noe å si for bålet - men er jo hyggelig for deg selv) og mørket begynner å komme tidligere på. Mørket skjuler jo all røyken som kommer opp – men er tilsvarende motsatt når det gjelder lyset – som da synes lettere. Men er du i et øde område har jo ikke lyset noe å si. Egentlig skal du gi beskjed til brannvesenet om at du lager stort bål – dette grunnet at de ikke skal få telefoner fra folk som tror det brenner noe av verdi og må rykke ut. Det har jeg selv meldt på forhånd noen ganger, og det funket fint det også. Så er det jo ikke alltid en gidder det. Første gang jeg laget eget ryddebål husker jeg at jeg liksom kunne se på jagerflyene som fløy sånn 10 km unna at de bremset litt opp for å se på hva dette var for noe. Det gjorde meg litt stresset – men gikk helt fint. Men uansett - fyr helst ikke opp en dag med flyøvelser i området :-)

Det er viktig å gjøre et godt forarbeid for å få bålet stort nok. Det vil si å legge kappede stokker nederst i ca 1,5 x 1 meter. Så stort bør det minst være om du f eks skal brenne opp store greiner. Våtere stokker jo lenger ned bruker jeg å legge. Alt tar uansett fyr og brenner opp når bålet blir stort nok. De neste lagene legger du på tvers av hverandre. Og tørrere jo høyere opp du kommer. Øverst lager du en god mengde «ordentlig tørr ved» og tenner på som vanlig. Har du gjort en god jobb vil alt etterhvert ta god fyr. Litt bris i lufta hjelper på farta – men det bør selvsagt ikke være for mye vind den dagen du skal ha ryddebål.

Bensin til opptenning? Jeg har en kamerat som på sin hytte alltid bruker en viss mengde bensin for å få rask fyr. Da kommer det et stort «poff» når det tennes på. Og det fungerer etter hensikten – bålet går fort i gang! Nå er ikke dette «min stil» - men iblant spruter jeg på litt bensin i starten for å få det i gang. Bensin i små mengder flammer jo fort opp (vær forsiktig!) - men er egentlig en «lureflamme», siden den tar så fort slutt. Da er gjerne plast mye bedre – gjerne litt hardere plast, som gir en god og varm og litt lengre flamme. Men selvsagt også gir en mer forurensende røyk. Så jeg har ikke gjort det slik (?) :-)

FOR ja, det er vel kun sånn som «er lov» å brenne opp som da brennes opp? Altså tre som ikke er behandlet på noen måte? For i Norge har jo folk i bygdene til «alle tider» brent opp alt som er brennbart – og gjerne gravd ned metallet og det andre ubrennbare på faste plasser. Slik gjør veldig mange det enda ute på bygdene og hyttene sine. For hvorfor skal en først frakte søppelet inn til søppelanlegget hjemme, få det hentet derfra, og så fraktet videre med trailer til Sverige eller Tyskland hvor det uansett skal brennes – i forhold til å gjøre det «on place» uten behov for mere frakt? Joda, jeg skjønner hvorfor noen synes dette er mere miljøvennlig (særlig for den søpla som uansett skal brennes opp, og det skal jo endel av den).

Hm – kan vel for min del bare si at jeg holder de lange tradisjonene i Norge i hevd. Sånn 50 % ihvertfall. Jeg var med på et ryddebål engang (ikke mitt) hvor gamle sengeklær skulle brennes opp – for å se hvor lett de tok fyr. De brente jo opp utrolig fort, helt eksplosjonsaktig. Før i tiden hadde de ikke noen krav om lite brennbare sengeklær ihvertfall.

Om en har store mengder ved uansett, slik som jeg, er det bare å kappe opp grantrærne i deler med greinene på – så store at en akkurat klarer å kaste de på bålet. Dette er tidsbesparende siden en da får ryddet opp alt i «en operasjon» når bålet er klart. Og kun da tar vare på de tykkeste delene av stokkene hvis en har behov for det.

Når du brenner opp gran kommer store mengder gnistregn med en gang du har kastet på noe med mye greiner. Flammene kan gjerne gå f eks 3 meter opp i lufta mens gnistregnet er dobbelt så høyt! Bjørk oppfører seg roligere (om de ikke har noe løv på) – og gir enda mere varme.

Husk å ha en metallspade og en bøtte vann tilgjengelig i tilfelle du trenger. Sikkerheten er som sagt viktig, både for deg selv og for skogen og byggene rundt. Jeg har vel selv pr nå laget sånn 7 ryddebål, og det har gått fint alle ganger. Når du springer rundt på tomta for å hente greiner, og bærer så mye du akkurat klarer å bære til bålet, for så å bruke alle kreftene dine på å kaste dette på bålet – ja da er det ekstremt god trening! En gang telte mobilen min skrittene jeg brukte under ryddebålet, ca 30.000.
Tilbake til innholdet