Fra Skaug, over barfottfjellene og hjem! - Turbading

Go to content

Fra Skaug, over barfottfjellene og hjem!

Turplasser i Bodø 1
Barfott-elskernes paradis.

For en tur! Og for en flott følelse når en blir kjørt ut til Skaug, og vet at en selv kan styre turen sin helt hjem - kun på sine egne bein. Gjerne med god tid, slik at en virkelig kan nyte dagen! Fra Skaug til Maskinisten er det ca 18 km. Så må du selv plusse på eller legge fra i forhold til hvor du bor.

Høyde: 626 moh høyest, med rundt 900 meters stigning på hele turen til Maskinisten (avhengig av valg underveis). Så må du plusse på om du skal opp på flere topper eller turmål.

Start: Kjør Fv834 nordover fra Bodø og start turen ved Skaug. Kjør litt forbi ungdomshuset og parkèr bilen eller bli sluppet av. Derfra følger du skiltingen oppover mot Steigtind, og tar etterhvert av mot Skautuva i stikrysset mellom disse to målene.

Turbeskrivelse: Skaug til Maskinisten er en gammel «klassiker» i Bodø. Selv om man på mesteparten av denne turen er over tregrensen er det grønt og frodig stort sett overalt utpå sommeren. Det er rett og slett et utrolig flott område! Utsikten er veldig flott - alle veger - på nesten hele turen.

Her oppe er det et kjempefint "høyfjells"-område med frodige grønne sletter uten trær, perfekt for de som vil prøve seg på å gå barfott. Med både fjelltopper, vann med svømmemuligheter, vann med fiskemuligheter og teltemuligheter nesten «overalt».

Deler av området kan være ekstra vindfullt på dager med sterk vind. Solforholdene er veldig bra med mulighet for midnattssol størsteparten av tiden.

Rutealternativer

Følger du stien og går «rett fram» til Maskinisten velger du selv om du vil bestige Skautuva og Svensdalsfjellet. Hovedstien går noe nedenfor disse toppene, men det er selvfølgelig egne stier opp på toppene. Videre går hovedstien forbi Sandjordvatnan. Tre flotte vann oppe på fjellet. Med flere fine strender og stoppemuligheter. Vannet som ligger nærmest byen kalles også for Kløkstadvatnet. Videre kommer man forbi Middagsdalfjellet, Brennakselfjellet, Omgamfjellet og Middagstuva. Med en liten avstikker kan man besøke Steinmofjellet og Skarmoklubben. Ned mot Bertnesskardet er det ganske bratt, her må man ned rundt 100 høydemeter og opp det samme til Løpsfjellet. Fra Løpsfjellet har man mange alternativer ned til Maskinisten. Vil man over flest mulig topper på en dag er Keiservarden ikke langt unna. Det er også mulig å legge til både Junkerfjellet, Storliryggen og Hunstadtoppen! Pallfjellet og Bratten er også mulig om man skal den veien. Går man over alle topper som er nevnt her har man besøkt 15 topper! Ikke dårlig for en dag. Rett fram fra Skaug til Maskinisten, inkludert Keiservarden, er det 10 topper.

Det er mulig «å hoppe av» turen mange plasser, med veldig mange ulike rutealternativer. Du kan også selvfølgelig gå turen andre vegen, eventuelt komme opp fra Bodømarka via skogsveg og etterhvert sti fra Sandjordlia. Da kommer du opp på sørsiden av det smale og lange av Sandjordvatnan. Det er også mulig å gå opp fra Skjelstad, da kommer du i tillegg forbi to åpne buer.

Bor du på Mørkved eller Hunstad? Da kan du gå ned på begge sider av Soløyvatnet og følge marka hjem, gjerne via f eks Storliryggen og Hunstadtoppen.

Pga den bratte fjellsiden opp fra Skaug og delvis i Bertnesskaret passer dessverre ikke hele denne turen som skitur. Det er mange som går på ski til Skautuva og Svensdalsfjellet fra Soløyvatnet i dette området.

Se den spesielle turen min i 2011 under første galleri!

Tur sommeren 2011

Jeg hadde en utrolig fin tur her sommeren 2011, som pga tåkeomstendighetene må omtales spesielt:

Det er sjelden det er tåke i lavlandet i Bodø. Men denne dagen i midten av juli lå det tåke over hele byen. Likevel hadde jeg bestemt meg; jeg skulle på tur, tåke eller ikke! Da jeg ble kjørt utover lå tåken tett. Fra Grendehuset på Skaug fulgte jeg merking mot Steigtind/Skautuva. Etter litt "rett fram gåing" er det ganske hard stigning (med flere "hvileplasser") opp ca 400 høydemeter. Da kom jeg etterhvert over tåken og inn i sola! Etterhvert kommer man til et merket stikryss, hvor stiene går hver sine veger mot Steigtind (venstre) og Skautuva (høyre). Selv gikk jeg rett fram, siden jeg var ute etter å teste ut alle vannene i området. Skauskardvatnet, et vann med fine odder og viker, ble prøvd ut. Deilig men ikke altfor varmt vann.

Fra Skauskardvatnet gikk jeg lia rett opp i retning mot Skautuva. Skautuva er 626 meter over havet, og kan også bestiges om vinteren. På andre siden av Skautuva kom jeg til Sandjordvatnan. Tre vann beliggende i et nydelig område. Vannet lengst nord har en fin strand på nordøstsiden. Ved stranden hoppet det massevis av fisk i vannet. Etter at jeg hadde vært uti og svømt litt gikk jeg videre i vannkanten på vestsiden. Noen hundre meter sør for vannet ligger det neste av Sandjordvatnan, et tynt og avlangt vann. Ca midt i vannet er det en fin odde hvor det er kjempefint å svømme i særlig den tynne "kanalen". Her var det god badeglede! Videre gikk jeg 3-400 meter vestover til det siste av Sandjordvatnan, som også kalles Kløkstadvatnet noen plasser. Det har en strand på nordsiden. Jeg var selvfølgelig uti også dette vannet, svømte fra en odde på vestsiden til en odde uti vannet. I hele dette området ved Sandjordvatnan gikk jeg forøvrig barfott, noe som var en god opplevelse. Vannet her oppe holdt rundt 15 grader, altså greit nok å svømme i for de litt mer hardhause, men ikke like varmt som lavereliggende vann kan bli.

Turen videre gikk på pene, gresskledde og blomsterkledde sletter og fjellområder mot byen. Man kan selv velge om man vil gå oppom Svensdalsfjellet eller fortsette rett til Middagsdalfjellet, Brennakselfjellet, Omgamfjellet og Steinmofjellet. Ved Middagstuva og Steinmofjellet passerer man forbi et lite navneløst vann med behagelig temperatur, som dessverre var for grunt til å svømme ordentlig i. Etter dette må man 110 høydemeter ned i en dal (Bertnesskaret, nedstigningen er litt bratt noen plasser), før man må de samme høydemetrene opp igjen på Løpsfjellet. Løpsfjellet har skikkelig panoramautsikt nesten alle veier. Tåken nedenfor fjellene hadde nå endelig gitt seg. Ved vestenden kan man velge om man vil gå ned Dyrlia til Vågøyvatnet og videre til Maskinisten, eller gå via Keiservarden og følge de ulike stivalgene man får derfra. Selv gikk jeg Dyrlia, som med sine høye trær som skygget for både utsikt og sol var et lite "mørkesjokk" etter mange timer med supre utsikts- og solforhold. De siste kilometrene inn til selve sentrum går langs boliggater, veier eller større stier enten man går fra Maskinisten eller Turisthytta. Kvelden ble avsluttet i kveldssola på balkongen hjemme med en kebab og ei øl.

Det var ikke noe vind denne dagen. Ofte kan det blåse hardt i dette området, særlig oppe på Skautuva eller Svensdalsfjellet. Jeg møtte ikke en eneste person fra stikrysset til ned Dyrlia mot Vågøyvatnet.

Det er veldig mye vanligere at det er omvendt enn denne turen var: tåke i fjellet og ikke tåke i byen. Så dette var virkelig en spesiell tur med solskinn mens jeg gikk og så ned på tåken hele vegen. En "one off"-tur.
Back to content